NM i Tromsø - Sesongens eneste mesterksap

Så var det igjen duket for NM på ski. I år ble mesterskapet arrangert i Tromsø. Dette var første gangen jeg var i Tromsø, og for en by og for et landskap. Det var rett og slett vakkert. NM startet med 10km klassisk på torsdagen. Jeg hadde store forventninger til denne distansen ettersom jeg har gått gode distanserenn i denne stilarten før i år og at det i tillegg ikke var så mange av elitejentene som stilte til start. Når vi fikk startlisten dagen før så jeg at Astrid startet på nummeret bak meg, 30 sekunder. Jeg viste at hun kom til å ta meg igjen og jeg var forberedt på å henge så lenge som mulig. Dette skjedde og jeg prøvde å henge så godt jeg kunne, men når hun la inn et lite rykk ut av det blå fikk hun noen meter og de klarte jeg aldri å tette. I steden ble luken veldig stor og jeg klare ikke å holde trøkket oppe. Jeg gikk inn til en 6. plass i NM, noe som egentlig er veldig bra, men jeg var alikevel litt skuffa. Jeg følte jeg ikke hadde fått ut hva jeg var god for i dag og visste innerst inne at jeg kunne gå fortere på ski.

På fredag var det skøytesprint på programmet. Dette ble en veldig gjevn og tøff sprint med mange herlige dueller. Etter en litt treig start, 18 plass i prologen, fikk jeg ting til å stemme bedre i kvartfinalen og gikk inn til seier der etter at Kathrine hadde dratt tøft hele veien. I semifinalen var det motsatt taktikk, da ble det gått rolig og vi kom 6 jenter inn på oppløpet samtidig. Desverre hadde jeg ikke klart å posisjonere meg riktig og kom meg aldri forbi, så jeg endte sist. Selv om det ikke ble finale var jeg egentlig greit fornøyd med sprinten. Jeg klarte å henge på og var kanskje 2m fra en finalebilett i NM. Men når det er tette og jevne heat kan alt skje og i dag var det jeg som ikke fant en ledig korridor på oppløpet og røyk ut, neste gang kan det være motsatt.

Bilde fra kvartfinalen - Ja, det var veldig fint i Tromsø

 Lørdag sto det skiathlon på programmet. Målet i dag var å henge så lenge som jeg klarte og det syntes jeg at jeg lykkes bra med. Med litt for glatte ski på klassisken jobbet jeg som en helt i nedoverbakkene for å ta igjen gruppen jeg lå i og kom meg opp etter hver eneste nedoverbakke. Ut på skøytedelen lå jeg som et slips bakerst på halen for å spare så mye krefter som mulig, men desverre gikk de litt for fort opp de lange bakkene på siste runden og luken ned til meg ble for stor til at jeg kunne jobbe dem inn i nedoverbakkene til stadion. Jeg ble nummer 9, 12 sekunder bak 4 plassen. Var godt fornøyd med konkurransen. De som slo meg var bedre enn meg denne dagen.

Inn for skibytte under skiathlon

 Så gjensto det kun stafett. Vi visste at vi hadde et veldig bra lag og at en medalje var langt innenfor rekkeviddet, vi drømte faktisk nesten om gull. Desverre er det litt farlig å drømme så høyt. Marthe som gikk første etappen hadde veldig dårlige ski. Hun valgte å gå med feste, mens store deler av feltet gikk på blanke ski. Når feste begynte å kladde, skjønner de fleste at det ikke går like fort som på blanke ski. Men Marthe kjempet seg mesterlig gjennom de 5km og sendte Mari ut på andre etappen. Hun plukker mange plasser og får oss inn i gamet igjen. Jeg går ut på min siste etappe 40 sekunder opp til Varden på 3 plass og 1.06 opp til Kvaløysletta på andre. Jeg viste at Varden var en hard nøtt å hente 40sek på med Marthe Kristoffersen på siste etappen, men jeg var usikker på hvor god hun som gikk siste etappen på Kvaløysletta var, så jeg var veldig tent og gira på at dette kunne gå. Jeg starter kontrollert og henter inn Vestre Slidre som lå på 4 plass etter 1km ca. Så fikk jeg se ryggen til Kvaløyslettas ankerkvinne i de lengste bakkene og da fikk jeg veldig blod på tann og tenkte at det her kunne gå. Jeg så og hørte fra sekundantene at jeg tok mer og mer innpå. Jeg fikk veldig motivasjonsboost og ga alt hele veien. Når vi kom ned mot stadion så jeg at luka var ganske stor til at mål nærmet seg veldig fort, men jeg tenkte heller aldri på å gi opp og ga alt jeg hadde. I den siste nedoverbakken inn mot oppløpet var det fortsatt noen meter opp, men jeg jobbet noen ekstra meter hele tiden og så at jeg hadde større fart. Over den siste kulen inn på oppløpet var jeg i rygg og da skjønte jeg at det her ville gå. Jeg la meg ut på siden og spurtet noen meter før jeg var forbi og kunne strekke armene i været. Vi klarte BRONSE!!! En herlig følelse og klare det på den måten. Det var et skikkelig jageløp og jeg ga absolutt alt hele veien. Jeg har blitt nummer 4 i NM stafett og teamsprint de 3 gangene jeg har gått og alle gangene har vi vært veldig nær en medalje, så i dag smakte det utrolig godt og endelig være meteren forran isteden for meteren bak en medalje.

For en følelse å kunne gå Lillehammer inn til bronsemedalje under NM stafett

Pallen NM stafett 2016

Ble litt intervjuer etter medaljen

Marthe, Mari og meg med medaljene

Så ble NM en fest alikevel :) Følet jeg hadde litt stang ut og ikke fikk vist helt hva jeg var god på de 3 dagene før. Jeg gikk gode renn, men resultatmessig var det ikke helt topp. Men på stafetten fikk jeg ut det jeg var god for og det var veldig deilig å reise hjem med en medalje!

Photoshoot for sponsorer

På onsdag fikk jeg hjelp av en proff fotograf til å ta noen sponsorbilder for Sulland og Dunihagen Eiendom. En ny og morsom erfaring. Syntes mange av bildene ble veldig bra. Ta en titt selv:

I tillegg til en liten photoshoot har jeg fått trent veldig bra siden Skandinavisk Cup i Östersund og gleder meg til NM i Tromsø som starter på torsdag med 10km klassisk. Det blir spennende å se om jeg har klart å bygge en liten formtopp mot mesterskapet.

En kald helg i de svenske skoger - Skandinavisk Cup i Östersund

I helgen var jeg i Östersund i Sverige og gikk Skandinavisk Cup. Vi hadde sett på værmeldingen at det var meldt veldig kaldt, ned mot og under -20. Så bagen var pakket til randen med ullundertøy og alt av varme klær jeg hadde. Vi pakket oss godt inn med kuldetape i ansiktet og longplus i munnen på torsdagen når vi skulle teste ski og gå gjennom løypene. -20 grader er kaldt, men hvis man kler seg godt så går det helt fint. Kuldegrensen for å arrangere renn er -20.0 grader i FIS renn, så er det -20.1 blit rennet avlyst.
Vi fikk beskjed kl halv 9 på fredagen at det "kun" var 19,8 minus på stadion og at det blir renn. 10km skøyting sto på programmet. Jeg har aldri gått skirenn når det har vært så kaldt, så jeg visste ikke hvordan kroppen ville reagere, men ettersom jeg lå så bra ann i sammendraget i SkanCup hadde jeg alt å tape ved ikke å stille til start. Etter god planlegging og gjennomføring før start, hadde jeg byttet alle klærne i garderoben og sto på startstrek helt tørr, god varm. Jeg syntes løpet gikk over all forventning i kulda! Jeg hadde en ganske slow start, men i gjengjeld hadde jeg veldig mye å gå med ut på siste runden og en god sluttspurt. I mål ble jeg nr. 6 og tok med meg verdifulle poeng inn i sammendraget.
På lørdag var det sprint klassisk. Kl 9 fikk vi beskjed om at det var -20.0 på stadion og at det ble renn. Jeg går en veldig kontrollert prolog, både med tanke på rennet i går og rennet i morgen, men også på resten av sprinten. Det er tøft for lungene å jage etter luft som er -20 grader. Desverre for min del skjer noe som aldri har skjedd i historien før akkurat denne dagen. Juryen bestemmer seg for å avlyse rennet ETTER prologen, gradestokken viste kl 11 at det var -20.1. Det betyr at prologen og plasseringen der gjelder i Skandinavisk Cup. Jeg ble kun nr. 19 i prolgen og er mildt sakt forbannet! Det var det værste som kunne skjedd meg ettersom jeg taper mange poeng i sammendraget. Jeg er ganske sikker på at hvis det hadde blit gått heat hadde ikke jeg vært nummer 19 til slutt.... Men sånn er utendørsidrett, ikke alltid like rettferdig.

Bilde fra prologen i Östersund

 Dagen etter var egenentlig planen å gå 20km fellesstart, pga. kulden blir distansen halvert til 10km. Dette passet meg bra. Jeg er veldig revansjelysten på start og har bestemt meg for å bite tennene sammen og henge så lenge jeg klarer. Det var litt mildere denne dagen, bare -19. Så det var aldri noe spørsmål om at det ikke ble noe renn. Jeg går kanskje min beste fellesstart noen sinne og spurter inn til 5 plass, like bak nummer 4. Jeg er veldig fornøyd med rennet, men i ettertid fikk jeg vite at jeg kun var 5 fattige poeng bak nr 3 sammenlagt i cupen og det var forskjellen mellom å bli nummer 4 og 5 på dagens renn. Litt surt å vite at det var så nært topp 3 sammenlagt, ettersom det hadde gitt friplass i WC, men jeg er strålende fornøyd med distanseløpene jeg har gått sålangt i SkanCup (alle innenfor topp 6) og i de 2 sprintene som har vært har jeg blitt dyttet over ende i den første og den andre ble avlyst.. Så jeg har gått det jeg har og gjort mitt beste. Jeg får ikke gjort noe med konkurrentene mine og må bare jobbe på videre til avsluttningshelgen i Skandinavisk Cup som er 11-13 mars i Otepää, Estland.

Skandinavisk Cup i Vuokatti, Finland

Sesongens første av 3 helger med Skandinavisk Cup sto for døren helgen som var. I år var det finske Voukatti som arrangerte første runde i cupen. Jeg var her for 2 årsiden også, så jeg visste litt hva jeg gikk til. De hadde endret løypene litt, men store deler av terrenget var det samme. Fredag konkurrerte vi i 10km klassisk i en 3,3km løype, lørdag sprint skøyting og søndag 10km skøyting. Jeg startet SkanCup sesongen veldig bra med en 2 plass på fredag. Godt fornøyd med løpet, selv om Sofia Henriksson var 16 sekunder forran. På lørdagens sprint gikk jeg en middels prolog, kom meg greit videre til semi, men der så det stopp. I en sving etter en lang glislette ble jeg rett og slett dytta i siden som gjorde at jeg og Mari Eide falt oppå hverandre. Det ble eksit i semien og en veldig bitter 12. plass. Heldigvis klarte jeg å revansjere meg bra på søndagens skøytedistanse og gikk inn til peronlig bestenotering i skøyting med en 5. plass.

Pallen fra 10km klassisk Skandinavisk Cup Vuokatti 2015

Godt fornøyd med helgen i Finland, selvom sprinten var veldig bitter... Men sånn er sprint, alt kan skje!

Gålåsprinten 2015

En viktig helg på Gålå sto for tur. Det ble gått sprint skøyting og 15km skiathlon. Jeg hadde store forventninger til helgen ettersom jeg viste det var det viktigste uttaksløpet til WC Lillehammer.
På sprinten lørdag var jeg kanskje litt for tent før start og klarte ikke å roe meg ned noe særlig under veis i prologen. Jeg kommer langt bak de beste på en 8.plass. I heatene har jeg grei kontroll på avensement selv om jeg syntes jeg må gå veldig fort. Under finalen skjer det litt klabb og babb i starten, men jeg kommer meg heldigvis unna. Jeg bli liggende langt bak i feltet når tempoet blir satt opp i bakkene, men jeg beit meg fast, for jeg visste at det kunne skje mye på oppløpet. Og akkurat det gjør det. Jeg ligger på 5 plass inn på oppløpet, men med en fantastisk spurt og avsluttning klarer jeg å gå forbi alle forran meg og er de få centimeterene forran i mål for å ta seieren. En fantastisk deilig følelse på en dag der kroppen var litt dau og sliten!

Sesongens første seier under Gålåsprinten 2015

Photofinish - hadde de nødvendige cm, bra innslag!

Tette dueller under sprinten

Startfeltet i finalen

Spurtoppgjør i semifinalen

Dagen etter var det altså skiathlon og et viktig uttaksrenn. Det var topp 6 som gjaldt. Jeg merket fra første stavtak at kroppen ikke spilte på lag. Den var helt dau. Det var rett og slett ikke krefter i kroppen. Jeg sleit skikkelig og når ikke skiene var spesielt gode heller var det en svart dag. Jeg karret meg inn til en 13 plass, laaangt bak de beste og måtte se WC toget reise langt i forrveien. En veldig kjedelig dag, men sånn ble det. Jeg får isteden rette blikket fremover mot Skandinavisk Cup i Finland om 2 uker og få lagt ned gode treningstimer isteden!

Åpningshelg - Beitosprinten 2015

Så er sesongen endelig i gang. Endelig er kanskje litt å ta i. I år har skiforbundet flyttet åpningshelgen en uke tidligere enn i fjor. Både arrangører, værguder og utøvere syntes nok det var en uke for tidlig. Men det ble åpningsrenn selv om løypen kun var 3,75km på snø kjørt milevis i lastebil fra et fjell på vestlandet. Jeg valgte å gå samme distanser som i fjor, klassisk 10km fredag og klassisk sprint lørdag. Og ja, selvfølgelig har jeg blitt minnet på og tenkt mye på hva jeg gjorde for et år siden. Forventningene var ganske høye både fra meg selv og mange rundt, men innerst inne visste jeg at det å bare være i nærheten av noe av det samme som jeg gjorde i fjor hadde vært utrolig bra.

Tross forventningene klarer jeg å holde roen og går en bra klassisk distanse renn på fredag. Prøver å ikke bry meg for mye om sekunderinger og adnre rundt. Når Maiken tok meg igjen med 30 sekunder klarte jeg å bite meg fast nesten helt til mål. Jeg ble nummer 11, 3 hakk ned fra i fjor, men det er absolutt godkjent og jeg er veldig fornøyd med sesongstarten.

Underveis på 10km klassisk

Fokusert før start

Under søndagens klassisk sprint kjente jeg at nervøsiteten tok litt overhånd og jeg går ikke noen veldig god prolog. Går inn til 16 plass. Dette rennet er nok det rennet jeg har hatt og sikkert kommer til å få mest "flaks" i hele mitt liv. Jeg går videre som dårligste lucky looser fra min kvartfinale. I semifinalen blir jeg nummer 4 i mitt heat og egentlig slått ut, men så blir hun som vinner heatet mitt diska pga. skøyting og jeg blir 3 i mitt heat og da holder plutselig tiden min som lucky looser til finalen. Når jeg står i finalen vet jeg at alt kan skje, men i dag var ikke helt dagen eller formen på plass og jeg blir rett og slett bare gått i fra. Når jeg kommer i mål til en desidert 6 plass får jeg beskjed om at Maiken er diska og deplasert i heatet og jeg seiler opp til 5 plass. En dag med mye flaks, utorlig morsomt! Fikk mange positive svar underveis i løpet. Vet at formen ikke er helt på plass, så at jeg klarte å henge på de beste såpass bra som jeg klarte og tilslutt blir nummer 5 er jeg veldig fornøyd med. En bra dag som lover bra for rennene fremover!

Ut fra start i prologen

Kvartfinale

Premieutdeling - 5 plass

En fornøyd jente etter åpningshelga på Beitostølen

Ny skisesong står for døren - en mesterskapsfri sesong

Nesten ett år har gått siden jeg skrev mitt første innlegg på denne siden. 1 år har gått veldig fort og utrolig mye har skjedd på den korte tiden. For ett år siden satt jeg og skrev om følelsen av å vinne et TV sendt skirenn, nemlig sprinten under åpningshelgen på Beitostølen hvor alle kanonene var på plass for å teste formen. Det var helt surealistisk. Jeg husker det var mye oppmerksomhet disse dagene og jeg syntes det var kjempe stas. Plutselig over natta hadde jeg fått 1000 fler følgere på instagram og over 900 likerklikk på bilde fra sprinten. Men oppmerksomheten tok like fort slutt som den kom, 2 uker etterpå var det ingen som viste hvem Barbro Kvåle var lenger. Selv om oppmerksomheten hadde dabbet av hadde selvtillitten min fått seg en skikkelig boost og man kan vel nesten si at jeg lever på den ennå.

Til helgen står en ny skisesong for døren. En skisesong uten noe mesterskap. Den første sesongen uten noe mesterskap for min del ettersom jeg har vært i 2 junior VM og 3 U23VM de siste 5 årene. Hva skal man sette seg som mål for sesongen når det ikke er noe mesterskap? Dette tenkte jeg mye på når jeg satt i april og skulle lage en plan for kommende sesong. Jeg kom frem til at jeg måtte sette meg et langsiktig mål som strakk seg over 2 sesonger. Målet er å kvalifisere seg til VM sprinten i Lahti 2017. Etter å ha funnet målet måtte jeg finne ut hvordan veien til målet skulle være. For å bli tatt ut til et VM må man ha gode WC resultater, og for å få det må man i min situasjon først av alt kvalifisere meg til i det hele tatt å få gå World Cup. Dette er ikke bare bare når man kommer fra Norge. I tillegg har FIS strammet inn på antal kvoteplasser i verdenscupen, så det er enda færre plasser for Norge til hvert WC renn. Den letteste måten å få gå WC for Norge er å skaffe seg sin egen friplass gjennom Skandinavisk Cup. I år er reglene slik at den som leder Skandinavisk Cup etter runden i Östersund over nyttår har friplass i alle WC renn ut februar, mens topp 3 sammenlagt har friplass i WC Drammen/Kollen, Stocholm og Lahti. Den som vinner Skandinavisk Cup totalt får friplass i WC frem til jul neste sesong. Altså, hvis man gjør det bra i SkanCup i år har man gode muligheter for å få gå WC og vise seg frem.

Mitt mål denne sesongen er en god sammenlagt plassering i Skandinavisk Cup og gripe sjansen hvis jeg får den i World Cup.

Dette er en ganske omfattenede målsetning. For å prestere bra sammenlagt i en cup må man gå jevnt bra i alle renn og sanke med seg så mye poeng som over hode mulig. I årene som jeg har gått SkanCup så langt er det i sprint jeg har sanket flest poeng, mens jeg har gått en del dårlige distanserenn hvor jeg har tapt mange poeng i sammendraget. Derfor er det viktig i år og heve distansenivået og holde sprintnivået oppe slik at jeg kan hente mange poeng i alle renn.
Når det kommer til det langsiktige målet, sprinten i Lahti, så er det skøytesprintene i de to neste sesongene som er viktige. Gode plasseringer og erfaringer i hver eneste skøytesprint er viktig for å bli en bedre utøver, men også bevise at man kan være god nok.

Vi står forran en veldig fin og intressant sesong selv om det ikke er noe store internasjonale mesterskap. Selv om det ikke er noe mesterskap er 2 store tourer, Tour de Ski og Tour de Canada, denne sesongen. Disse tourene er ikke målet mitt denne sesongen. Først må jeg klare å prester jevnt i Skandinavisk Cup, så får man bygge stein for stein og se om man er god nok til en tour som strekker seg over 10 dager om noen år. I steden blir NM i Tromsø 28-31 januar årets mesterskap. Jeg kommer til å bygge opp en liten toppfrom frem mot dette og håpe på noen gode plasseringer både individuelt og sammen med Lillehammer Skiklub på stafetten.

Da braker det løs om ikke lenge, det blir spennende!

Bilde fra seieren under sprinten på Beitostølen 2015