NM i Tromsø - Sesongens eneste mesterksap

Så var det igjen duket for NM på ski. I år ble mesterskapet arrangert i Tromsø. Dette var første gangen jeg var i Tromsø, og for en by og for et landskap. Det var rett og slett vakkert. NM startet med 10km klassisk på torsdagen. Jeg hadde store forventninger til denne distansen ettersom jeg har gått gode distanserenn i denne stilarten før i år og at det i tillegg ikke var så mange av elitejentene som stilte til start. Når vi fikk startlisten dagen før så jeg at Astrid startet på nummeret bak meg, 30 sekunder. Jeg viste at hun kom til å ta meg igjen og jeg var forberedt på å henge så lenge som mulig. Dette skjedde og jeg prøvde å henge så godt jeg kunne, men når hun la inn et lite rykk ut av det blå fikk hun noen meter og de klarte jeg aldri å tette. I steden ble luken veldig stor og jeg klare ikke å holde trøkket oppe. Jeg gikk inn til en 6. plass i NM, noe som egentlig er veldig bra, men jeg var alikevel litt skuffa. Jeg følte jeg ikke hadde fått ut hva jeg var god for i dag og visste innerst inne at jeg kunne gå fortere på ski.

På fredag var det skøytesprint på programmet. Dette ble en veldig gjevn og tøff sprint med mange herlige dueller. Etter en litt treig start, 18 plass i prologen, fikk jeg ting til å stemme bedre i kvartfinalen og gikk inn til seier der etter at Kathrine hadde dratt tøft hele veien. I semifinalen var det motsatt taktikk, da ble det gått rolig og vi kom 6 jenter inn på oppløpet samtidig. Desverre hadde jeg ikke klart å posisjonere meg riktig og kom meg aldri forbi, så jeg endte sist. Selv om det ikke ble finale var jeg egentlig greit fornøyd med sprinten. Jeg klarte å henge på og var kanskje 2m fra en finalebilett i NM. Men når det er tette og jevne heat kan alt skje og i dag var det jeg som ikke fant en ledig korridor på oppløpet og røyk ut, neste gang kan det være motsatt.

Bilde fra kvartfinalen - Ja, det var veldig fint i Tromsø

 Lørdag sto det skiathlon på programmet. Målet i dag var å henge så lenge som jeg klarte og det syntes jeg at jeg lykkes bra med. Med litt for glatte ski på klassisken jobbet jeg som en helt i nedoverbakkene for å ta igjen gruppen jeg lå i og kom meg opp etter hver eneste nedoverbakke. Ut på skøytedelen lå jeg som et slips bakerst på halen for å spare så mye krefter som mulig, men desverre gikk de litt for fort opp de lange bakkene på siste runden og luken ned til meg ble for stor til at jeg kunne jobbe dem inn i nedoverbakkene til stadion. Jeg ble nummer 9, 12 sekunder bak 4 plassen. Var godt fornøyd med konkurransen. De som slo meg var bedre enn meg denne dagen.

Inn for skibytte under skiathlon

 Så gjensto det kun stafett. Vi visste at vi hadde et veldig bra lag og at en medalje var langt innenfor rekkeviddet, vi drømte faktisk nesten om gull. Desverre er det litt farlig å drømme så høyt. Marthe som gikk første etappen hadde veldig dårlige ski. Hun valgte å gå med feste, mens store deler av feltet gikk på blanke ski. Når feste begynte å kladde, skjønner de fleste at det ikke går like fort som på blanke ski. Men Marthe kjempet seg mesterlig gjennom de 5km og sendte Mari ut på andre etappen. Hun plukker mange plasser og får oss inn i gamet igjen. Jeg går ut på min siste etappe 40 sekunder opp til Varden på 3 plass og 1.06 opp til Kvaløysletta på andre. Jeg viste at Varden var en hard nøtt å hente 40sek på med Marthe Kristoffersen på siste etappen, men jeg var usikker på hvor god hun som gikk siste etappen på Kvaløysletta var, så jeg var veldig tent og gira på at dette kunne gå. Jeg starter kontrollert og henter inn Vestre Slidre som lå på 4 plass etter 1km ca. Så fikk jeg se ryggen til Kvaløyslettas ankerkvinne i de lengste bakkene og da fikk jeg veldig blod på tann og tenkte at det her kunne gå. Jeg så og hørte fra sekundantene at jeg tok mer og mer innpå. Jeg fikk veldig motivasjonsboost og ga alt hele veien. Når vi kom ned mot stadion så jeg at luka var ganske stor til at mål nærmet seg veldig fort, men jeg tenkte heller aldri på å gi opp og ga alt jeg hadde. I den siste nedoverbakken inn mot oppløpet var det fortsatt noen meter opp, men jeg jobbet noen ekstra meter hele tiden og så at jeg hadde større fart. Over den siste kulen inn på oppløpet var jeg i rygg og da skjønte jeg at det her ville gå. Jeg la meg ut på siden og spurtet noen meter før jeg var forbi og kunne strekke armene i været. Vi klarte BRONSE!!! En herlig følelse og klare det på den måten. Det var et skikkelig jageløp og jeg ga absolutt alt hele veien. Jeg har blitt nummer 4 i NM stafett og teamsprint de 3 gangene jeg har gått og alle gangene har vi vært veldig nær en medalje, så i dag smakte det utrolig godt og endelig være meteren forran isteden for meteren bak en medalje.

For en følelse å kunne gå Lillehammer inn til bronsemedalje under NM stafett

Pallen NM stafett 2016

Ble litt intervjuer etter medaljen

Marthe, Mari og meg med medaljene

Så ble NM en fest alikevel :) Følet jeg hadde litt stang ut og ikke fikk vist helt hva jeg var god på de 3 dagene før. Jeg gikk gode renn, men resultatmessig var det ikke helt topp. Men på stafetten fikk jeg ut det jeg var god for og det var veldig deilig å reise hjem med en medalje!

NM 2015 Røros

I år var årets norgesmesterskap lagt til Røros. De 3 siste årene har værprognosene vist at NM ikke kunne blitt arrangert på grunn av kulde, men i år var værgudene med arrangørene og det ble arrangert et prikkfritt mesterskap. Jeg hadde fått beskjed før mesterskapet at jeg var med i troppen som skulle til Almaty i Kasakhstan på U23VM. Beskjeden var at jeg sikkert skulle få gå sprinten, og hvis jeg viste god form under NM kunne jeg få gå flere distanser.

NM 2015

Under NM gikk jeg 10km skøyting torsdag og sprint klassisk fredag før jeg tok flyet fra Røros på kvelden fredag ned til Gardermoen hvor jeg skulle reise videre til Kasakhstan lørdag morgen. I forkant av NM hadde jeg begynt å snu døgnet i forhold til Kasakhstans tid, som ligger 5 timer forran. Jeg sto opp en halvtime tidligere hver dag og sto tilslutt opp halv 6. Det var veldig spesielt å varme opp til intervall med hodelykt før 7 og være ferdig med en intervalløkt før kl 8 på morgenen. Jeg bestemte meg for å holde meg på å stå opp klokken 6 under NM. Dette fordi jeg delte rom med andre og for at det ikke skulle bli for lenge å vente på å gå renn som ikke startet før 10-11. Jeg sto opp og gikk noen fine morgenturer rundt i Røros sentrum, så jeg fikk tiden til å gå når alle andre sov.

Jeg hadde veldig lyst til å gå et like bra skøyterenn som det jeg gjorde på KM forrige helg når jeg sto på startstreken torsdag og var egentlig skikkelig nærvøs. Jeg startet nest sist, så alle kanonene hadde startet før meg. Jeg bestemte meg for å gå mitt løp og i min boble uten å bry meg så mye om sekunderingene jeg fikk underveis. Dette klarte jeg og rundt på første runden tok jeg igjen mange løpere som var på sin andre runde. Kroppen virket pigg og det fløyt bra i de bratte bakkene. Ut på andre runden når jeg ble gående alene fikk jeg det litt, men syntes jeg kjempet bra og hadde en veldig bra avsluttning på løpet der jeg gikk ordenltig i kjelleren. Jeg ble tilslutt nummer 13, 1.55 bak suverene Johaug. Er fornøyd med plasseringen og differansen opp. Det var kun 30 sek opp til topp 8! Dette ga selvtilitt og sjansen for å få gå denne distansen i VM ble kraftig forsterket!

Bilde underveis på dagens 10km

Var veldig sliten i mål etter å ha gått ordenrlig i kjellern på slutten

Resultatlisten fra 11-20 på dagens 10km skøyting

 Dagen etter derimot, på min distanse, klasisk sprint, var rullgardina helt nede... Jeg brukte lang tid på å få feste på skiene og kroppen kjentes veldig tung ut på oppvarmingen. Ettersom jeg gikk et bra renn i går hadde jeg veldig lyst til å gå for i dag også, men den drømmen ble knust veldig fort. I første bakken i prologen var jeg helt dø! Ingen krefter og ikke noe feste, bare syre. Veldig rart, har aldri hatt en sånn følelse i hele mitt liv. Det var skikkelig vondt! Men jeg klarte å karre meg i mål for det. Egentlig hadde det vært like greit å ikke gå noe mer den dagen, men jeg prøvde å tenke frem mot neste uke at jo flere heat jeg går jo mer trening og erfaring med å gå i heat får man. Så jeg stilte meg på  start i kvartfinalen med friskt mot, men også her var det samme følelsen. Litt bedre, for kunne ligge litt bak og spare krefter, men fortsatt ikke noe krefter å spa på med i de avgjørende fasene. Jeg blir nummer 3 i mitt heat, men har så bra tid at tiden er god nok som lucky looser til semi. Så jeg kommer til semifinalen på en elendig dag, men der var det bom stopp! Men jeg fikk gå noen heat og fikk en bra økt, så får håpe det bare var en dårlig dag på jobben og egentlig bare var positivt før U23VM.

Bilde etter prologen

Prøvde å holde smilet og humøret oppe før start

Det var tungt underveis i dagens sprint, noe stemte ikke

Veldig skuffa etter dagens sprint...