Ny skisesong står for døren - en mesterskapsfri sesong

Nesten ett år har gått siden jeg skrev mitt første innlegg på denne siden. 1 år har gått veldig fort og utrolig mye har skjedd på den korte tiden. For ett år siden satt jeg og skrev om følelsen av å vinne et TV sendt skirenn, nemlig sprinten under åpningshelgen på Beitostølen hvor alle kanonene var på plass for å teste formen. Det var helt surealistisk. Jeg husker det var mye oppmerksomhet disse dagene og jeg syntes det var kjempe stas. Plutselig over natta hadde jeg fått 1000 fler følgere på instagram og over 900 likerklikk på bilde fra sprinten. Men oppmerksomheten tok like fort slutt som den kom, 2 uker etterpå var det ingen som viste hvem Barbro Kvåle var lenger. Selv om oppmerksomheten hadde dabbet av hadde selvtillitten min fått seg en skikkelig boost og man kan vel nesten si at jeg lever på den ennå.

Til helgen står en ny skisesong for døren. En skisesong uten noe mesterskap. Den første sesongen uten noe mesterskap for min del ettersom jeg har vært i 2 junior VM og 3 U23VM de siste 5 årene. Hva skal man sette seg som mål for sesongen når det ikke er noe mesterskap? Dette tenkte jeg mye på når jeg satt i april og skulle lage en plan for kommende sesong. Jeg kom frem til at jeg måtte sette meg et langsiktig mål som strakk seg over 2 sesonger. Målet er å kvalifisere seg til VM sprinten i Lahti 2017. Etter å ha funnet målet måtte jeg finne ut hvordan veien til målet skulle være. For å bli tatt ut til et VM må man ha gode WC resultater, og for å få det må man i min situasjon først av alt kvalifisere meg til i det hele tatt å få gå World Cup. Dette er ikke bare bare når man kommer fra Norge. I tillegg har FIS strammet inn på antal kvoteplasser i verdenscupen, så det er enda færre plasser for Norge til hvert WC renn. Den letteste måten å få gå WC for Norge er å skaffe seg sin egen friplass gjennom Skandinavisk Cup. I år er reglene slik at den som leder Skandinavisk Cup etter runden i Östersund over nyttår har friplass i alle WC renn ut februar, mens topp 3 sammenlagt har friplass i WC Drammen/Kollen, Stocholm og Lahti. Den som vinner Skandinavisk Cup totalt får friplass i WC frem til jul neste sesong. Altså, hvis man gjør det bra i SkanCup i år har man gode muligheter for å få gå WC og vise seg frem.

Mitt mål denne sesongen er en god sammenlagt plassering i Skandinavisk Cup og gripe sjansen hvis jeg får den i World Cup.

Dette er en ganske omfattenede målsetning. For å prestere bra sammenlagt i en cup må man gå jevnt bra i alle renn og sanke med seg så mye poeng som over hode mulig. I årene som jeg har gått SkanCup så langt er det i sprint jeg har sanket flest poeng, mens jeg har gått en del dårlige distanserenn hvor jeg har tapt mange poeng i sammendraget. Derfor er det viktig i år og heve distansenivået og holde sprintnivået oppe slik at jeg kan hente mange poeng i alle renn.
Når det kommer til det langsiktige målet, sprinten i Lahti, så er det skøytesprintene i de to neste sesongene som er viktige. Gode plasseringer og erfaringer i hver eneste skøytesprint er viktig for å bli en bedre utøver, men også bevise at man kan være god nok.

Vi står forran en veldig fin og intressant sesong selv om det ikke er noe store internasjonale mesterskap. Selv om det ikke er noe mesterskap er 2 store tourer, Tour de Ski og Tour de Canada, denne sesongen. Disse tourene er ikke målet mitt denne sesongen. Først må jeg klare å prester jevnt i Skandinavisk Cup, så får man bygge stein for stein og se om man er god nok til en tour som strekker seg over 10 dager om noen år. I steden blir NM i Tromsø 28-31 januar årets mesterskap. Jeg kommer til å bygge opp en liten toppfrom frem mot dette og håpe på noen gode plasseringer både individuelt og sammen med Lillehammer Skiklub på stafetten.

Da braker det løs om ikke lenge, det blir spennende!

Bilde fra seieren under sprinten på Beitostølen 2015